Utålmodighet

Jeg har funnet ut at det ikke har noen hensikt å kjøre for fort. På lørdagskvelden i forrige uke var det en TAXISJÅFØR som lå helt oppi ræva mi over Nordsundbrua. For å tydeliggjøre min grenseløse irritasjon, bråbremset jeg flere ganger - slik at KLOVNEN skulle forstå at han måtte holde et snev mer avstand fra meg. Men tror du ikke den INKOMPETENTE SKINNSETESLITERKØDDEN la seg enda tettere inntil meg? Ikke? Vel, det gjorde han. Vi hadde etterhvert beveget oss oppover Gomabakken, og han kom bare nærmere og nærmere. Så siden han ikke orket å holde avstand, tenkte jeg at jeg skulle skape litt avstand selv ved å kjøre i 40 km/t (i 60-sone for de som ikke vet det) for så å gasse på, sånn at det blir et lite mellomrom mellom de to Volvoene. Men da kokte det tydeligvis over for denne TASSEN som heller benyttet anledningen til å foreta en forbikjøring. Nå har det seg slik at det ikke er tillatt å kjøre forbi oppover Gomabakken, men KAMERATEN brydde seg ei om det. For å understreke dette kjørte han ikke bare forbi meg, men han kjørte forbi meg langs høyresiden av bilen, noe som i HVERTFALL ikke er tillatt. FYREN suste over toppen av bakken, og var kommet langt av gårde da jeg kom opp til Grautbyen.

Det morsomme er at da jeg kom opp til lyskrysset ved Braathallen, så stod TAPEREN der foran rødt lys. Så den LUSNE LATSABBEN hadde kjørt for fort, tatt ei ulovlig forbikjøring og satt seg selv, (kunde,) meg og Nathalie i fare uten å spare et eneste sekund på det. TARD...

Så konklusjonen er: Det lønner seg aldri å kjøre for fort, det lønner seg ikke å kjøre oppi ræva til biler foran og scootere er teit.

Vær snill og tålmodig , sånn som mannen på filmen

Tihi :(