Da er vi inne i et nytt år, det snør (helt vilt) og hva er da mer naturlig enn å bruke dagen til å gå på ski?
Turen gikk til Snøtind som ligger i Ådalen. Høyden er på 1027 m, ca. 900 høydemeter tror jeg at jeg leste en eller annen plass.
Turen tok ca. to timer å gå opp rett under toppen, men hvis noen har sett ut vinduet i dag er det ganske snøette og det blåser meget bra. Så når vi kom over tregrensa var det ikke stor mye mer enn hvitt å se. Altså over alt.
Så når vi hadde rundt 100 m igjen til toppen kunne vi høre at det gikk et snøras en eller annen plass, så da var det på tide å snu og kjøre ned igjen.
Turen ned var super. Med rundt en halvmeter tørr pudder var det bare å surfe ned igjen. Men når alt rundt deg er hvit er det verken enkelt å vite om man står balansert eller om man er i fart. Det var først når vi kom under tregrensa igjen at det var mulig å orientere seg i landskapet, men da igjen var det nydelig å kjøre.
So... Slik skal altså Snøtind se ut, når man faktisk kan se den.
Turen gikk til Snøtind som ligger i Ådalen. Høyden er på 1027 m, ca. 900 høydemeter tror jeg at jeg leste en eller annen plass.
Turen tok ca. to timer å gå opp rett under toppen, men hvis noen har sett ut vinduet i dag er det ganske snøette og det blåser meget bra. Så når vi kom over tregrensa var det ikke stor mye mer enn hvitt å se. Altså over alt.
Så når vi hadde rundt 100 m igjen til toppen kunne vi høre at det gikk et snøras en eller annen plass, så da var det på tide å snu og kjøre ned igjen.
Turen ned var super. Med rundt en halvmeter tørr pudder var det bare å surfe ned igjen. Men når alt rundt deg er hvit er det verken enkelt å vite om man står balansert eller om man er i fart. Det var først når vi kom under tregrensa igjen at det var mulig å orientere seg i landskapet, men da igjen var det nydelig å kjøre.
So... Slik skal altså Snøtind se ut, når man faktisk kan se den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar