Når det soves lenge en søndagsmorgen kommer lyset opp av horisonten. Den evige linje som alltid befinner seg i en eller annen form. Der sola går ned og kommer opp igjen. Noen ganger i livet nyter vi den. Starten og slutten av det som vi kaller dag men også den nydelige natta hvor de fleste av oss tilbringer i senga. Der kan en ligge i evigheter både morgen og kveld. Stå opp når en selv vil. Lage mat til seg og kanskje noen andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar