men Finding Neverland er den eneste filmen som får meg til å gråte.
Scenen hvor sønnene tar moren med ned i stuen for at hun skal få se stykket,
og fram til scenen hvor hun har blitt begravd, er for meg den nydeligste scenen
som noen gang har blitt laget.
Når Peter Pan spør de om de tror på alver, om hvis de tror på alver, så må de
klappe i hendene, da kommer tårene for fullt, og jeg begynte å le da jeg tok meg selv i å gråte.
Jeg visste jo at jeg ville komme til å gråte, for det gjorde jeg sist gang jeg så den også,
men jeg kunne ikke holde igjen, scenen er bare så fantastisk bra.
Det vil nok gå en stund før det kommer en scene som kan slå denne.
Over til noe annet...
Den Merkelige Hendelsen Med Hunden Den Natten er en sinnsykt bra bok.
Faktisk vil jeg påstå at det er den beste jeg har lest.
Nå er jeg ikke helt ferdig med den, men så langt har det hele vært en fryd å lese.
Jeg vil anta jeg er ferdig med den i morgen, korte kapitler og god driv.
Tsk, tsk, tsk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar